TEMPLATE NorSCIR - Tarmfunksjon (NorSCIR - Tarmfunksjon)

TEMPLATE IDNorSCIR - Tarmfunksjon
ConceptNorSCIR - Tarmfunksjon
DescriptionNot Specified
PurposeNot Specified
References
Other Details (Language Independent)
  • MetaDataSet:Sample Set : Template metadata sample set
Language usednb
Citeable Identifier1078.60.745
Root archetype idopenEHR-EHR-COMPOSITION.encounter.v1
NorSCIR - TarmfunksjonNorSCIR - Tarmfunksjon: Interaksjon, kontakt eller omsorgshendelse mellom et individ og helsepersonell.
1.Tarmfunksjon1.Tarmfunksjon: En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
Dato utførtDato utført: *

Annotations

  • Notes.Comment: Ettersom data om tarmfunksjon kan samles inn på et hvilket som helst tidspunkt etter ryggmargsskaden, er datoen for datainnsamling avgjørende for å kunne beregne tiden som er gått siden skaden, og for å identifisere innsamlede data i forhold til andre data som er innsamlet om samme person på andre tidspunkter.
Gastrointestinal dysfunksjon eller analsfinkterdysfunksjon uten relasjon til ryggmargsskadenGastrointestinal dysfunksjon eller analsfinkterdysfunksjon uten relasjon til ryggmargsskaden: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent

Annotations

  • Notes.Comment: Variabelen gjelder gastrointestinal dysfunksjon eller analsfinkterdysfunksjon som foreligger samtidig med ryggmargsskaden, og som altså ikke er forbundet med endringer i tarmfunksjonen som skyldes ryggmargsskaden. Det finnes mange typer gastrointestinal dysfunksjon og analsfinkterdysfunksjon, og det er derfor ikke hensiktsmessig å sette opp en full oversikt over slike tilstander.
Kirurgiske inngrep i mage-tarm-kanalenKirurgiske inngrep i mage-tarm-kanalen: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent

Annotations

  • Notes.Comment: Informasjon om kirurgiske inngrep i mage-tarm-kanalen er viktig for den samlede vurderingen av tarmfunksjon hos personer med ryggmargsskade. Denne variabelen dekker eventuelle kirurgiske inngrep i mage-tarm-kanalen før og etter ryggmargsskaden. Den inkluderer også perianal kirurgi. På grunn av det høye antallet mulige kirurgiske inngrep er det ikke hensiktsmessig å liste opp flere enn de viktigste eller vanligste. Andre kirurgiske inngrep i mage-tarm-kanalen bør listes opp og spesifiseres under Annet.
Kirurgiske inngrep i mage-tarm-kanalenKirurgiske inngrep i mage-tarm-kanalen: En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
AppendektomiAppendektomi: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
Dato utførtDato utført: *
Dato ukjentDato ukjent: *
Fjerning av galleblærenFjerning av galleblæren: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
Dato utførtDato utført: *
Dato ukjentDato ukjent: *
KolostomiKolostomi: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
Sist utført datoSist utført dato: *
Dato ukjentDato ukjent: *
IleostomiIleostomi: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
Sist utført datoSist utført dato: *
Dato ukjentDato ukjent: *
AnnetAnnet: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
Sist utført datoSist utført dato: *
Dato ukjentDato ukjent: *
Avføringstrang (i løpet av de siste fire ukene)Avføringstrang (i løpet av de siste fire ukene): *
  • 1: 1 Normal (direkte)
  • 2: 2 Indirekte
  • 3: 3 Ikke i det hele tatt
  • 9: 9 Ukjent

Annotations

  • Notes.Comment: Mange personer med ryggmargsskade kjenner aldri noen avføringstrang. Andre har indirekte symptomer. Disse er hovedsakelig kramper eller ubehag i abdomen og spasmer i abdominale muskler eller underekstremiteter. Autonome symptomer, herunder hodepine, svetting, gåsehud og frysninger før eller under avføring er vanlig, særlig hos personer med skade over Th6-nivå (Krogh et al. 1997). Autonome symptomer er ofte ubehagelige for personen og kan indikere utilstrekkelig tømming av tarm. Manglende avføringstrang er særlig vanlig hos personer med komplette ryggmargsskader og øker risikoen for fekal inkontinens. Symptomene kan endre seg over tid, men opplysningene i dette datasettet gjelder de siste fire ukene.
2. Avføringsmetode og metode for igangsetting av tarmtømming (i løpet av de siste fire ukene)2. Avføringsmetode og metode for igangsetting av tarmtømming (i løpet av de siste fire ukene): En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
UkjentUkjent: *

Annotations

  • Notes.Comment: Personer med ryggmargsskade kan bruke en kombinasjon av framgangsmåter for å tømme tarmen. Av praktiske hensyn bør en metode defineres som hovedmetoden. Tilleggsmetoder er metoder som brukes minst en gang i uken. Det kan brukes mer enn én tilleggsmetode. Valget av avføringsmetode og metode for igangsetting av tarmtømming kan endre seg over tid, men opplysningene i dette datasettet gjelder de siste fire ukene. Manuell digital anorektal stimulering er manuell utløsning av rektale sammentrekninger og anal avslapning, og dermed av rektal tømming.Manuell fjerning vil si at avføringen må plukkes ut med en finger. Miniklyster (eller Clysma) inneholder 150 ml eller mindre og klyster inneholder > 150 ml.
Normal avføringNormal avføring: En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
HovedmetodeHovedmetode: *
TilleggsmetodeTilleggsmetode: *
Pressing/trykking for å tømmePressing/trykking for å tømme: En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
HovedmetodeHovedmetode: *
TilleggsmetodeTilleggsmetode: *
Manuell digital anorektal stimuleringManuell digital anorektal stimulering: En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
HovedmetodeHovedmetode: *
TilleggsmetodeTilleggsmetode: *
StikkpillerStikkpiller: En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
HovedmetodeHovedmetode: *
TilleggsmetodeTilleggsmetode: *
Manuell fjerning (plukking)Manuell fjerning (plukking): En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
Manuell fjerning (plukking)Manuell fjerning (plukking): *
TilleggsmetodeTilleggsmetode: *
Miniklyster (Clysma ≤ 150 mL)Miniklyster (Clysma ≤ 150 mL): En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
HovedmetodeHovedmetode: *
TilleggsmetodeTilleggsmetode: *
Klyster (Clysma > 150 mL)Klyster (Clysma > 150 mL): En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
HovedmetodeHovedmetode: *
TilleggsmetodeTilleggsmetode: *
KolostomiKolostomi: En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
HovedmetodeHovedmetode: *
TilleggsmetodeTilleggsmetode: *
Stimulering av fremre sakralnerverøtterStimulering av fremre sakralnerverøtter: En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
HovedmetodeHovedmetode: *
TilleggsmetodeTilleggsmetode: *
Annen metodeAnnen metode: En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
HovedmetodeHovedmetode: *
TilleggsmetodeTilleggsmetode: *
3. Funksjon3. Funksjon: En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
Gjennomsnittlig tid som trengs for å tømme tarmen (i løpet av de siste fire ukene)Gjennomsnittlig tid som trengs for å tømme tarmen (i løpet av de siste fire ukene): *
  • 1: 1 Fra 0 til 5 minutter
  • 2: 2 Fra 6 til 10 minutter
  • 3: 3 Fra 11 til 20 minutter
  • 4: 4 Fra 21 til 30 minutter
  • 5: 5 Fra 31 til 60 minutter
  • 6: 6 Mer enn 60 minutter
  • 7: 7 Ikke relevant
  • 9: 9 Ukjent

Annotations

  • Notes.Comment: Tiden som trengs for å tømme tarmen, er klinisk svært viktig og sterkt forbundet med livskvalitet (Krogh et al. 2006). Tiden som oppgis, er fra personen først har kommet på plass på toalettet eller toalettstolen og til tarmtømmingen er fullført og personen er kommet over i rullestol eller har flyttet seg fra toalettet. Hvis tømming av blære, kroppsvask, barbering osv. også gjøres mens personen sitter på toalettet, trekkes tiden som brukes til dette, fra. For personer som har avføring mens de ligger til sengs, er tiden som oppgis fra begynnelsen til slutten av tarmtømmingsprosessen, ikke medregnet tid som brukes til blæretømming, kroppsvask osv. Tiden som trengs for å tømme tarmen, er anslått gjennomsnittlig tid ved hver enkelt avføring i løpet av de siste fire ukene.
Avføringshyppighet (i løpet av de siste fire ukene)Avføringshyppighet (i løpet av de siste fire ukene): *
  • 1: 1 Tre ganger per dag eller mer
  • 2: 2 To ganger per dag
  • 3: 3 Én gang per dag
  • 4: 4 Ikke hver dag, men mer enn to ganger i uken
  • 5: 5 To ganger i uken
  • 6: 6 Én gang i uken
  • 7: 7 Sjeldnere enn én gang i uken, men minst én gang i løpet av de siste fire ukene
  • 8: 8 Ingen avføring i løpet av de siste fire ukene
  • 9: 9 Ikke relevant
  • 99: 99 Ukjent

Annotations

  • Notes.Comment: Avføringshyppigheten er svært variabel. I den generelle befolkningen har imidlertid mer enn 94 % avføring mellom tre ganger hver dag og tre ganger i uken (Drossman et al. 1982). Hos personer med ryggmargsskade har om lag 3 % avføring sjeldnere enn én gang i uken. Antallet personer som ikke har hatt avføring i løpet av de siste fire ukene, vil være ekstremt lavt. Dette alternativet er likevel inkludert for å kunne beregne Cleveland Constipation Score. Sjelden avføring er en indikator på utilstrekkelig tarmtømming og er forbundet med innvirkning på livskvalitet (Krogh et al. 2006).
Hyppighet av fekal inkontinens (i løpet av de siste tre månedene)Hyppighet av fekal inkontinens (i løpet av de siste tre månedene): *
  • 1: 1 To eller flere episoder per dag
  • 2: 2 Én episode per dag
  • 3: 3 Ikke hver dag, men minst én gang i uken
  • 4: 4 Ikke hver uke, men mer enn én gang i måneden
  • 5: 5 Én gang i måneden
  • 6: 6 Mindre enn én gang i måneden
  • 7: 7 Aldri
  • 9: 9 Ukjent

Annotations

  • Notes.Comment: Fekal inkontinens defineres som ufrivillig avføring. Det har alvorlige konsekvenser for livskvaliteten og kan legge betydelige begrensninger på sosiale aktiviteter. Hyppigheten av fekal inkontinens varierer, også hos en og samme person, og vurderes derfor over en periode på tre måneder.
Behov for å bruke bleie eller anal tampong (i løpet av de siste tre månedene):Behov for å bruke bleie eller anal tampong (i løpet av de siste tre månedene):: *
  • 1: 1 Daglig bruk
  • 2: 2 Ikke hver dag, men minst én gang i uken
  • 3: 3 Ikke hver uke, men minst én gang i måneden
  • 4: 4 Mindre enn én gang i måneden
  • 5: 5 Aldri
  • 9: 9 Ukjent

Annotations

  • Notes.Comment: Denne variabelen beskriver behovet for å bruke bleie på grunn av fekal inkontinens eller kombinert fekal inkontinens og urininkontinens. Behov for å bruke bleie utelukkende på grunn av urininkontinens, medregnes ikke her.
4. Legemidler4. Legemidler: En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
Bruk av legemidler som påvirker tarmfunksjonen / konstiperende midler (i løpet av de siste fire ukene)Bruk av legemidler som påvirker tarmfunksjonen / konstiperende midler (i løpet av de siste fire ukene): *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent

Annotations

  • Notes.Comment: Mange legemidler påvirker gastrointestinal motilitet. De som brukes oftest av personer med ryggmargsskade, er trolig antikolinergika og opioider. Andre vanlige eksempler er kalsiumantagonister, diuretika, serotoninreopptakshemmere og spasmolytika Mange legemidler påvirker mage-tarm-funksjonen, og det er ikke hensiktsmessig å sette opp en full oversikt over alle. De omfatter ikke bare perorale midler men også plaster, stikkpiller og injeksjoner. Avføringsmidler omfattes ikke. Stoppende midler, særlig loperamid, som tas mot fekal inkontinens av et mindretall av personer med ryggmargsskade, bør også føres opp her.
Bruk av legemidler som påvirker tarmfunksjonen / konstiperende midler (i løpet av de siste fire ukene)Bruk av legemidler som påvirker tarmfunksjonen / konstiperende midler (i løpet av de siste fire ukene): En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
AntikolinergikaAntikolinergika: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
OpioiderOpioider: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
AnnetAnnet: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
Perorale avføringsmidler (i løpet av de siste fire ukene)Perorale avføringsmidler (i løpet av de siste fire ukene): *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent

Annotations

  • Notes.Comment: Perorale avføringsmidler brukes ofte av personer med ryggmargsskade. Det finnes et stort antall perorale avføringsmidler i dråpe- eller tablettform, og det er ikke hensiktsmessig å sette opp en full oversikt innenfor rammen av dette datasettet. Eksempler på vanlige osmotiske avføringsmidler eller bulkmidler er laktulose, loppefrø, magnesium og sorbitol. Eksempler på vanlige tarmirriterende avføringsmidler er bisakodyl og natriumpikosulfat. Cisaprid, som tidligere var det mest brukte perorale prokinetiske middelet, er nå trukket tilbake fra allmenn bruk og blir sjelden brukt hos personer med ryggmargsskade.
Perorale avføringsmidler (i løpet av de siste fire ukene)Perorale avføringsmidler (i løpet av de siste fire ukene): En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
Osmotiske avføringsmidler (dråper)Osmotiske avføringsmidler (dråper): *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
Osmotiske avføringsmidler eller bulkmidler (tabletter eller granulat)Osmotiske avføringsmidler eller bulkmidler (tabletter eller granulat): *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
Tarmirriterende avføringsmidler (dråper)Tarmirriterende avføringsmidler (dråper): *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
Tarmirriterende avføringsmidler (tabletter)Tarmirriterende avføringsmidler (tabletter): *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
Prokinetiske legemidlerProkinetiske legemidler: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
AnnetAnnet: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
5. Perianale problemer5. Perianale problemer: En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
Perianale problemer (i løpet av det siste året)Perianale problemer (i løpet av det siste året): *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent

Annotations

  • Notes.Comment: Denne variabelen dokumenterer tilstedeværelsen av perianale problemer i løpet av det siste året. På grunn av pressing og assistert avføring er hemorroider, fissurer og endetarmsfremfall vanligere blant personer med ryggmargsskade enn i befolkningen generelt. Anal lekkasje kan bidra til perianale sår. I dette datasettet defineres perianale sår som sår innenfor crena ani eller perineum, ikke på setet eller korsryggen. Av praktiske hensyn skilles det i dette datasettet ikke mellom analprolaps og rektumprolaps. Perianale problemer kan endre seg over tid, og bare problemer i løpet av det siste året bør oppføres.
Perianale problemer (i løpet av det siste året)Perianale problemer (i løpet av det siste året): En generisk seksjonsoverskrift som skal gis nytt navn i en templat for å passe i en gitt klinisk kontekst.
HemorroiderHemorroider: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
Perianale sårPerianale sår: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
FissurerFissurer: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
EndetarmsfremfallEndetarmsfremfall: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent
AnnetAnnet: *
  • 0: 0 Nei
  • 1: 1 Ja
  • 9: 9 Ukjent